Stien er merket med infotavler mellom Gjerstad kirke og Gjerstad prestegård

Stien ble bygget i 2002, 200 siden Nils Henrik Abels fødsel.

1. Almuestaua

Almuestaua var to ting: en funksjon og en bygning. Funksjonen var almuens faste samlingssted i prestegården. Bygningsmessig kunne det være alt fra et rom i en bygning til selve bygningen. Fram til 1840 var Almuestaua en egen del av prestegårdens hovedhus. Da ble funksjonen og navnet flyttet hit til Kornmagasinet som var bygd ca. 1812, i år med krig, nød og sult.
Kornmagasinet - en enkel enetasjes tømmerbygning - var et felles lager av korn og poteter for alle som trengte hjelp. Hver høst ble det fylt opp, og når det utpå vårparten ble smalhans for mange, kunne de få tildelt mat og såvarer slik at de overlevde.
Almuestaua var et av de faste møtestedene da kommunen ble opprettet i 1837. Behovet for bedre skolestuer, og lokaler for møter og samlinger for kommunens komiteer og utvalg, for religiøse og ideelle lag og politiske partier, for bank og boksamling, og lærerboliger førte til at kommunen bygde denne bygningen i 1895. Kornmagasinet er bevart som et rom i første etasje.  
Det formelle navnet var Heradshuset, men i folks ordbruk har bygningen alltid vært Almuestaua. Amtsskole, realskole og framhaldsskole holdt til her. Gjerstad skule var her inntil 1967. Almuestaua er nå menighetshus og kommunestyresal.

Bysten av Niels Henrik Abel er laget av Brynjulf Bergslien, og ble reist av professor Øystein Ore i 1958. Steinen, en paraskatellipse er laget av kunstneren Knut Odden i forbindelse med 200 års jubileet for fødselen til Nils Henrik Abel. Den var ment som grunnsteinen til ett Abelsenter i Gjerstad og kom på plass her i 2008. Vegen fra Gjerstad jernbanestasjon til Almunestaua har navnet Nils Henrik Abels veg.

Den gamle kirketufta
Den gamle kirketufta var nede på den åpne flata og nedover mot prestegravene (gjerde i støpejern). Sydvest for kirken var den eldste kirkegården. En årsak til at kirken ble bygget her, var kanskje at den da lå like ved Kamperhaug som trolig var gammelt tingsted, og et stort førkristent gravfelt. Det er lett å tenke seg at hele ryggen bort til Gjerstad skule fra gammelt av har vært sett på som hellig.

Søndeled kirke

Den eldste kirken i distriktet er Søndeled kirke. Den må opprinnelig også ha vært sognekirke for hele Vissedal - det som nå er Gjerstad og Risør kommuner. Etter Svartedauden var folkemengden sterkt redusert, kanskje til mindre enn 500 personer i det middelalderske Søndeled sogn. Presten flyttet da omkring år 1400 til Gjerstad, som var den gamle sentrale storgården i Vissedal, og trolig krongods. Kanskje var det et kapell her, det vet vi ikke noe om, men i alle fall kom det en liten enkel kirke her på kanskje 60 - 70 m2. Antakelig var det en tømmerkirke, vi vet ikke om noe som kan tyde på at det var stavkirke slik det for eksempel var i Sannidal.

I løpet av 1700-årene voks folketallet, det passerte 1000 mennesker i Gjerstad sogn omlag 1760. Da var den gamle kirken alt for 20 år siden revet og en ny kirke kommet opp. Men ferdig var denne kirken først i 1769. I samsvar med tidens skikk var det laget en liten gravkjeller under koret, men bare få ble funnet verdige til å bli gravlagt der.

Folketallet fortsatte å vokse kraftig etter 1800, i 1825 var det 1704 innbyggere i sognet.  Før 1830 var det derfor klart at enten måtte kirken utvides, eller det måtte bygges ny. Vanskelige grunnforhold på den gamle kirketufta førte til slutt til beslutningen om å bygge ny kirke der den nå er.

Prestegravene
Under de to eldste kirkene var det gravkjeller, og offiserer og prester som døde i tjenesten ble begravd der. Den gamle kirken ble revet i 1840-årene, og gravkjelleren ble fylt igjen med sand.

John Aas fulgte tidens skikk og laget en innhegnet gravplass, i første rekke for sin egen familie. Her er graven til bror hans som druknet under et besøk i 1822. Likeledes ligger John Aas´ svigerforeldre gravlagt her.

Innhegning, gravplatene og de andre jernstøpte tingene ble laget på Egelands Jernverk.

Flere av prestegravene ligger utenfor innhegningen. Gravene til Hans Mathias og Elisabeth Knuth Abel, Niels Henrik Abels besteforeldre, ligger under de store jernplatene.

Søren Georg og Anne Marie Abel, Niels Henriks foreldre, ble lagt i enkle graver. Gjerstad ungdomslag reiste derfor i 1905 steinen som nå er Søren Georg Abels gravminne. Gjerstad Historielag fikk i 2010 på plass minneplata etter Anne Marie Abel.

John Aas ble gravlagt inne i innhegningen som gravsteinen over han viser.  

Den siste presten som ble gravlagt her var Lorentz Ditlev Krog i 1872.

2. Abelstien
Du kommer nå inn på den gamle bygdeveien, og veien opp til Gjerstad Prestegård.  Veien starter ved Gjerstad-stranda og er en fortsettelse av vannveien, som var den gamle ferdselsveien fra Søndeled og Risør.
Bakken opp til tunet på Gjerstad, prestegården, kalles Bastaukleiva. Bastaua, som var et tørkehus for matvarer, lå nedi dalen her.
Opp til høyre ligger Johannalund, oppkalt etter prestefrua Johanna Scavenius. Hun pleide å sitte der sommerstid og vente på at prammen med ektemannen, Henrich Larsen Scavenius (1709 – 1716), skulle komme til syne på Gjerstadvannet når han hadde hatt gudstjeneste i Søndeled kirke.
Når du går oppover Bastaukleiva begynner du på en tur inn i fortida. Mens du går passerer du minner fra mange hundreår, noen av dem har vi gjort tydelige ved å sette opp små plakater. Men om du ser deg rundt og leter, finner du mye mer, for her på Gjerstad er det historie overalt.
 
Du er en hjertelig velkommen gjest, men husk på at husene er hjem for familiene til prest og forpakter.  Gjerstad er en gård i full drift. Hjelp oss å holde stien i orden.

3. Gjerstad
Gjerstad er navnet på prestegården. Den har gitt navn til sognet, prestegjeldet og kommunen. Tilsammen er det omkring 30 Gjerstad-gårder i Norge og Sverige. Kanskje betyr navnet "spyd-stad". Beliggenheten kan, som her, ofte oppfattes som militært strategisk. Navnet har de kanskje fått i en periode omkring år 800.

Etter svartedauden var folkemengden svært liten. Presten flyttet da fra Søndeled, der den eldste kirken i området ligger, og til Gjerstad. Gjerstad sogn er derfor først omtalt i midten av 1400-åra, og sognenavnet ble vanlig som bygdenavn først fra andre halvdel av 1600-åra. Det gamle bygdenavnet var Vissedal.
I de 600 årene Gjerstad har vært prestegård, har husene rundt tunet sannsynligvis alltid stått i samme orden som nå . Innhuset ble bygd i 1895, men står på tufta etter den gamle presteboligen som også Abel-prestene bodde i.  Her har presteboligen vært i alle fall de siste 400 åra.

Huset som nå er garasje var opprinnelig stolpehus. Huset på venstre side av tunet er nå forpakterbolig. Deler av det er fra midten av 1700-åra, og har i tidens løp også vært Almuestaue og bolig for prestegårdens tjenestefolk. Uthuset ble bygd i 1903, eldre uthus stod kanskje litt nærmere innhuset.

Prestegårdshagen er preget av mange prestefamiliers bruk. Lysthuset ble laget og malt av sogneprest Møller omlag 1900. Den store muren nederst i hagen fikk John Aas satt opp samtidig som den store kirkegårdsmuren ble laget. Prestegårdshagen er sannsynligvis det eldste hageanlegget i bygda.

Den gamle bygdeveien gikk ned alleen, over prestegårdstunet og ned til Gjerstadstranda ved utløpet av Tangelva.

4. Familien Abel
Familien Abel kom til Gjerstad i 1784, da Hans Mathias Abel ble sogneprest her. Med seg hadde han sin kone Elisabeth Knuth Abel, og sønnen Søren Georg som i 1804 fulgte sin far som sogneprest. Tre generasjoner av familien Abel bodde her på prestegården frem til 1820.

Søren Georg Abel ble i 1802 gift med Anne Marie Simonsen, datter til kjøpmann Niels Henrik Simonsen  i Risør. De fikk 6 barn, den nest eldste var Niels Henrik Abel, matematikeren.

Barneårene til Niels Henrik og hans søsken var her, og deres barndoms lekekamerater bodde på nabogårdene. 13 år gammel ble han i 1815 sendt til Kristiania for å studere. Resten av livet bodde han der, til han døde av tuberkulose på Frolands Jernverk 6. april 1829.  
Han er en av de aller største matematikere i verden.

5. Utsikt mot Gjerstad
Kirkegårdsmuren ble laget i 1840-åra, i forbindelse med at den nye kirken ble bygd og kirkegården utvidet.  

Alléen var frem til midten av 1850 bygdevei. Den er meget gammel og fortsatte som ridevei videre til nabobygdene Nissedal og Tørdal. Trærne ble opprinnelig plantet av sogneprest John Aas. Den skulle pryde veien mellom prestegården og kirken, og samtidig gi fôr til prestegårdens dyr.

Åkrene her på Gjerstad er gamle. For omlag 25 år siden ble det funnet en grønsteinøks i åkeren et lite stykke ut fra alléen i bakken opp mot tunet. Slike økser er det funnet flere av i bygda. De er minner om åkerdrift langt tilbake i tid. Kanskje var det gård her lenge før den omkring år 800 fikk navnet Gjerstad.

I 1865 ble gårdens innmark, åkermark og dyrehold registrert. Med over 200 da dyrket mark, 3 hester, 26 kuer og 60 sauer var Gjerstad en av de største gårdene i distriktet. Gården har alltid vært sentrum i Gjerstad prestegjeld, som i middelalderen var sysselet Vissedal. Baglerhovdingen Gyrd Beinteinson var sysselmann i Vissedal 1206.
 
Med kommunens administrasjon på Gjerstads grunn føres en lang tradisjon videre.

6. Kamperhaug

Idretts plassen heter det her, men det gamle navnet var Kamperhaug.
Navnet Kamperhaug finnes mange steder.  I Gjerstad finnes også navnet på Trydal. Det finnes også i Risør, og på Haglåsen, ved Saltveien mellom Gjerstad og Tørdal. Det ser ut til at Kamperhaug var et fellesnavn på gamle samlingssteder, lokale tingsteder.

Kamperhaug var inntil Lars Larsen Eskildens prestetid (1750 - 1783) et av de store førkristne gravfeltene i bygda, med hauger og bautasteiner. Eskildsen hogg ned skogen, slettet haugene og laget en av bygdas første potetåkre her.
Det er fortsatt førkristne graver (branngraver) under torva i den sydvendte hellinga ned mot dalen.

7. Gjerstad kirke
Dette er den tredje kirken i Gjerstad. Den første var trolig en tømmerkirke på 60 - 70 m²,  kanskje bygd i begynnelsen av 1400-årene da folketalet var svært lite. Den neste ble bygd i perioden 1737 til 1769 og hadde ei grunnflate på 350 m². Begge kirkene stod inne på kirkegården.

Folketallet i Gjerstad økte sterkt gjennom siste halvdel av 1700-åra. I 1769 bodde det 1175 mennesker i bygda, i 1801 var det 1306 og i 1855 var det økt til 2519. Den gamle kirken var for liten,  en ny var nødvendig. Etter en diskusjon som varte i 20 år, begynte arbeidet med tomta  i 1842, og kirken ble innviet i 1848

Arkitekten var stadskonduktør Grosch, en av landets fremste arkitekter på den tid. Bygningen er laget etter modell av de gotiske katedralene ute i Europa, og blir regnet som et hovedverk blant kirkebyggene Grosch tegnet. Helt ferdig var kirken først i 1852.

Da kirken ble tatt i bruk manglet orgel, og alteret Grosch hadde tegnet, var enkelt og uten dekorasjon. Det første orgelet ble tatt i bruk i 1870. I 1907 ble det skiftet ut med et nytt, som i 1971 ble skiftet ut med det orgelet kirken har nå. John Aas gav et enkelt trekors som stod på alteret. I 1907 ble det erstattet med en altertavle uten alterbilde. I 1941 ble alterskapet laget av maleren Arthur Gunderson satt inn.

I årenes løp er kirken endret endel innvendig. Fire av søylene mellom skip og kor ble fjernet i 1939, taket senket og veggene dekket med bygningsplater. Det gjorde den varmere. Til 100-års jubileet i 1948 ble den malt og gitt det interiøret den nå har. I 2004 ble den tilbakeført til det opprinnelige interiøret.


Takk for besøket!