Helge Dalen, lederen i Historielaget ringte meg nylig. Han ville gjerne ha noe stoff til lagets internettside. Det er høst og jakta på reinsdyr og rådyrbukk er i gang. La oss skrive noe om jakt. Denne artikkelen gir noen korte glimt fra vår kulturarv om jakt opp gjennom tidene. Til slutt litt om jakta nå for tida. Det er forskjellige kilder jeg har samlet fra og noe er nok kjendt fra før og brukt i andre sammenhenger.

Snart starter småviltjakta, hjortejakta og seinere elgjakta. Sannelig er vi nå i Norge også gang med lisensjakt på bjørn. I høst kan en visst felle 18 dyr, men heldigvis ingen i Gjerstad. Likevel er Metin Turkay klar til å delta i bjørnejakta sammen med en jaktkamerat ett sted nær svenskegransa midt i Norge.

I 2004 ble Gjerstad Viltlag etablert. Hensikten med det var blant annet å få til en mer helhetlig forvaltning av elgstammen. Overføring av forvaltningsansvar fra politikerne til grunneierne var også en viktig endring. Så langt har det vært en vellykket og god organisering.

Mange trodde vel at Gjerstad Viltlag var en nyskapning, men i papirene etter min far fant jeg møteboka til Gjerstad Viltlag. Våren 1952 ble det i regi av Gjerstad Bondelag nedsatt en komite. En ville om mulig etablere en grunneierforening iht den nye jaktloven. 9. april hadde de stormøte på Egdehall med godt frammøte fra heile bygda. Innledningen var ved sekretæren i Norges Bondelag om den nye jaktloven og ideer om etablering  av jakt – og fiskelag. Ett midlertidig styre ble valgt - Erik K Mæsel, Lars Holte, Olav Moe, Knut T Ausland, Trygve Trydal, H. Harboe, Jens Aasbø og Isak Vestøl. Styret hadde ett par møter og laget forslag til vedtekter på grunnlag av Norges Bondelags normalvedtekter.

På møtet 23. august 1953 på kommunelokalet ble laget stifta. Vedtektene ble vedtatt med noen få endringer og den første formannen vare Erik K Mæsel. Prisen på jaktkort ble satt til 5,-.

Seinere  var det fleire møter bl. annet 27. september med 55 frammøtte grunneiere. Møtet diskuterte vedtektene og la planer for arbeidet videre. Her følger små utdrag fra møteboka:

-         Det ble vedtatt å begrense jakta til tidsrommet 15/10 – 30/11.
-         Ingen person kan drive småviltjakt i meir enn 10 d.
-       Ekornjakta er lovlig i januar.
-         I møte på Brokeland 1. oktober 1952 ble bygda delt inn i 6 jaktområder slik: Fiane,
        Sunde, Byholdt, Gjerstad, Lunden, Løite/Vestøl/Markset.
-      Styret vil foreslå at årsmøte bestemmer å frede røy, orrhøne og jerpe.
-         21. oktober samme høst i møtet på Mostad kafe ( nå bildegalleri) satte en møte fordi det  
        hadde foregått en del ulovlig jakt. På grunn av manglende kunnskaper om loven og at        tilfellene      ble beskrevet som tvilsomme, ville en ikke gå til anmeldelse.

En ble enige om følgende annonse i Aust Agder Blad:

Ulovlig jakt.

Ulovlig jakt på Gjerstad Viltlags grunn vil bli anmeldt. Alle bygdefolk kan få kjøpt jaktkort a kr 5,- hos Gjerstad Viltlags styremedlemmer.  Ingen har lov til å jakte i andres jaktområde enn i det jaktområde en bor i. All jakt på lagets grunn slutter 30. november. Bygda er inndelt i 6 jaktområdet som ble gjengitt i annonsen. Styret.

8. september 1954 var det igjen møte på Mostad kafe. En hadde søkt om å få nedsatt mistearealet til 9000 mål pr elg. Det kunne ikke departementet gå med på, det ble 10000 mål. Viltnemda hadde fått tillatelse til å skyte 24 elg den høsten. Fordelinga ble slik:

Haugen / Skorstøl: 2
Brokeland / Gryting:1
Eikeland / Holte / Røed / Østerholt: 2
Lunde / Tveit / Moe / Vik / Kveim / Gunnustad: 2
Eskeland / Ausland:1
Vevstad / Lunden:1
Gjerstadskogene / Trydal: 8
Løite / Haugen:1
Vestøl:1
Ulltveit / Mesel / Landsverk: 2
Haugen / Byholdt / Fone: 2

Tilsammen 23 dyr.

I årsmeldinga fra 1953 – 54 kan en lese at medlemstallet var 85. Fellingsstatistikken viste:

Fiane: 2 harar
Sunde: 3 harar, 1 tiur
Byholt: 3 harar, 1 orre
Gjerstad: 42 harar, 1 tiur, 1 orre
Lunden: 12 harar
Løite: 12 harar, 11 revar
Vestøl: 22 harar, 1 orre, 1 tiur, 2 grevling, 2 revar, 5 hønsehauk

I alt: 96 harar, 13 revar, 5 hønsehauk, 3 tiur, 3 orrar og 2 grevling.

Det var ikke vært rapportert om ulovelig jakt til styret.

Siste møtet som refereres i møteboka er årsmøte 11. september 1954. Regnskapet ble godkjent og kassabeholdningen var Kr 704,74. Om noen i bygda har kjennskap til hvor lenge viltlaget var aktivt hadde det vært interessant å vite. Møteboka må vel leveres til Historielaget eller Viltlaget.

Her er ett bilde fra 50 åra som ikke er vist før. Jaktlaget Haugen/Løite – Vestøl har matpause på fjellet i Stormyr. Vi ser enden av Ødegårdens Bilruter Nr. 3, en  Chevrolet 1947 modell som Isak Vestøl kjøpte og registrerte I - 5645 , 14. juli 1955.Opp gjennom åra før alle hadde bil frakta den mange elgjegere  på post og heim om kvelden både med trøtte jegere og elgkjøtt. Det var også populært å reise på søndagstur og alle som ville være med fekk plass på lasteplanen. Bilen ble avskiltet i januar 1972 og gitt bort til melkebilsjåføren i 1983 for restaurering.

Fra venstre ser vi Isak Vestøl, Jostein Vestøl, Øyvind Westøl, Gunnar Markset, Rino Haugen, Oddvar Haugen, Sigmund Mykland, Peder O. Vestøl, Nilks Ivar Vestøl, Arild Ulltveit Moe og Lars Hagen. Nakken kjenner jeg igjen til å være Jakob Haugen ( jakken ) , Dag Aasbø og Olav Åge Haugen.
Fotograf : Knut Vestøl

Her følger noen glimt fra vår jakthistorie til ettertanke og refleksjon:

* I 1760 var det så lite elg at han ble totalfredet i heile landet. Det skyldtes nok dels  at han ble jakta på, men også og at han ble jaga både av ulv og bjørn som det var mye av på den tida.

* Bestanden tok seg opp igjen, men i krigsåra 1807 - 14 ble elgen igjen jakta hardt p.g.a. nødvendig matauk. Seinere forsvant elgen nesten heilt og i 1860 ble han regnet for å være heilt borte.

* Det var ikke uvanlig at bjørnen brøt seg inn i sommerfjøsene og drepte dyrene. Sogneselskapet utlovde en premie på 50 riksdaler til den som felte en bjørn ved ett fjøs. Verkseier Henrik Carstensen på Egeland (drift 1707 – 1884) hadde interesser i at folk trygt kunne felle tømmer og brenne trekull til Verket. Han bidro derfor med 50 riksdaler ekstra til bjørnepremien.

* Pastor Søren Georg Abel foreslo at en skulle kjøpe inn seks porsjoner ulvegift som presten og klokkeren skulle finne utplasseringssteder til. Men på grunn av økonomien ble det bare kjøpt inn 4 porsjoner.

* Etter 1860 kom bjørnestammen også i nedgang og minka sterkt på slutten av 1800 tallet. Høsten 1898 skjøt Ola Homme trolig den siste bjørnen i Gjerstad i Digerdal. Den 2. juni 1900 skjøt Erik Dale og Knud Vestøl en bjørn i Hagelaasen i Drangedal. Det hadde da også lenge vært en stor ulvestamme, men på den tida ble ulvestammen knekt av sjukdom og forsvant.  Nils Brunåsen som hadde skutt ” ølløv og tjue” ( 31 stykker) bjørner fikk i 1870 en premie av Stortinget på 25 spd og ett nytt remingtongever for sin innsats.

* I 1888 var det igjen blitt en liten fast elgstamme i Vegårshei, Gjerstad, og Drangedal. Gjerstad Historielag ( glimt fra lokalhistoria) har bilde av en elg felt på Lunden sist på 1880 tallet. Det er nok ett av de første bildene som er tatt av ett elgjaktlag. Bildet viser bl. andre Anders Lunden som nok var en av de første elgskytterne i bygda.

*  Først på 1900 tallet var det  igjen så lite elg i Aust Agder at han ble totalfredet fra 1921 fram til 1941 hvor det i Gjerstad  ble gitt en fellingskvote på 10 dyr. Under krigen var det naturligvis heller ikke organisert elgjakt, men i de siste krigsåra ble det nok skutt endel elg til matauk.

Øystein Oland med en fin elg fra Myrkjerrheia.

* Elgstammen har imidlertid økt sterkt og i 2000 ble det gitt en fellingskvote på 244 dyr i Gjerstad.

* Haugen, Løite og Vestøl drev etter krigen og fram til og med 1988 elgjakt sammen som ett jaktlag. De siste årene før en skilte lag kunne en være 35 – 40 personer  og flere mente at det var for mange og vanskelig å håndtere.

* Fra 1991 – 2003 ble jakta i Gjerstad organisert i Storvald. Fra 2004 har lagene igjen vært vært organisert i Gjerstad Viltlag med kvotetildeling via arealgrupperinger i Storvald.

* Gjenomsnittsvekten på elgene som ble skutt  var lenge på ca 150 kg. På grunn av omlegging til smådyr er nå vekta ned mot 100 kg i gjenomsnitt. Hvert år skytes det  gjerne også noen store dyr. I 1987 skjøt Knut Arne Løite en okse vest for Småtjennane på Vestøl med slaktevekt på 317 kg. Det er nok en av de tyngste som er skutt her.

* Totalt ble det i 2008 felt 35.600 elg i Norge. Det var en oppgang på 600 dyr fra året før. Av hjort ble det felt 32.600, en oppgang på 3400 dyr fra året før. Det ble felt 15.900 storfugl og 34.400 orrfugl. I alt betalte 194300 jegere  jegeravgiften forrige jaktår.  6 % av jegerne var kvinner. I Gjerstad ble det i 2008 felt 99 elg.

Det er nå Helge Røed som er som er lederen i Gjerstad Viltlag og 21 jaktlag er medlemmer. Det er i bestandsplanen fra 2009 lagt opp til ei kvote på 120 elg.

Husk dette om elgforvaltning:

·         Kua begynner kalvproduksjon når den veier 145 kg.

·         Kua kan få tvillingkalver når den veier 180 kg.

·         Oksen gjør jobben sin når han har feia horna.

·         Store stuter stimulerer kuene til tidligere brunst og blir tidliger bedekt av eldre okser.

·         Ei ku er kun bedekningsdyktig 24 t /år.

Mat bestemmer størrelse og størrelse bestemmer bestanden

God Jakt og god tur tilbake til våre kulturminner i marka!