I skogen rundt oss finner vi mange rester etter høybuer og holdestein etter slike. De vitner om hvor verdifull skauslåtten engang må ha vært for de som levde før oss. Mange har nok også gode minner etter fortellinger fra sine foreldre og besteforeldre om hvordan heislåtten gikk føre seg. På Åsmyra, som ligger 35 minutters gange opp traktorvegen fra snuplassen med Hekkentjenn (enden av Kleivvannsvegen) opp mot Grasåsen har vi lenge sett resten etter den gamle høybua der.

høybu1.jpgDen bua var spesiell fordi den hadde kvovetak. Det er tømmerstokker som er delt i to, uthola og så lagt over hverandre med en mønestokk på toppen. Noen steder (usikker på om det ble brukt i Gjerstad) lot en de uthola stokkene gå over stokkene fra andre sida istedetfor mønestokken. På den måten kunne en også få tett tak. Dette er nok en metode å som ble brukt til å tette tak før spontak ble vanlig slik som vi har på den gjenreiste Vestølkvenna.

Takket være gaven fra  Sparebanken SØR ved  åpningen på Brokelandsheia , støtte fra landbrukskontoret i Gjerstad og Fylkeskommunens sine årlige kulturmidler ble  Grendelaget Vestøl Vel ved årsskiftet ferdig med restaureringa av Åsmyrbua. Det kjennes godt at bua er på plass igjen. Den er åpen for alle som har lyst til å ta en tur opp.  Det er også fint å overnatte der oppe sommer som vinter, men foreløpig er det lite høy i bua.

Det er bra at bidragsyterne nok ser nyttige sammenhenger mellom næringsutvikling og bankvirksomhet  med det å skaffe gode vilkår for opplevelser, kulturtilbud og  ivaretagelse av  kulturarven.  Sannelig ett passende kulturminne å få på plass ved inngangen til  kulturminneåret.

Slåtterettigheter

Her er en i grenselandet mellom Vegårshei, Nissedal og Gjerstad  og bispevegen passerer på ryggen sør for Åsmyra. Bua hørte visstnok fra gammelt av til Midtli ved Vegårsvann. Seinere er det Ole Jakob Bråten og slekta hans som i fleire generasjoner har eigd bua og hatt slåtterettigheter der. I gjerstadboka kan en se bilde av Morten Bråten som sitter i gluggen i gamlebua. Der kan vi lese at Ole Jakob sitt bruk kunne slå og hente 10 lass på Åsmyra, Jakob Haugen (Jakken sitt bruk) 3-4 lass og Olav Åge Haugen 3-4 lass. Det er også spesifisert  hvem som har slåtterettigheter på mange andre myrer. Du verden hvor verdifull slik heislått engang må ha vært. De som ikke hadde høybu tok som vi vet vare på høyet i høystakker.  Kanskje har det engang vært mange slike buer også på Grasåsen? Etter at  isen la seg på Kleivvann  ble høyet henta heim med hest og slede.  Ole Jakob sin oldefar Jakob Mortensen ( 1893 – 1950) venta ikke lenge når forholdene var gode nok med å ta turen med hest og slede til Åsmyra etter høy. Han hadde vanligvis også 20 høystakkar i Torbjørnsli som han henta heim til 4 kyr, sauene og hesten. Det hente også at buskapen var i Torbjørnsli inntil høyet der var fora opp på buskapen før de flytta heim seinhøstes.

På grunn av utskiftning er det nå Peter Preben Prebensen som er grunneier der høybua står. Han har velvillig stilt grunnen og holdesteina til disposisjon. Han bidro også med noe tømmer i området til kvovetaket.

Mye arbeid og god hjelp

Gunnar Skarstøl fra Voie Sag i Drangedal har vært ansvarlig for lafting og arbeidsleder ved dugnaden med kvovtaket. Han hadde deltatt  på Aadne Sollid i Fylkeskommunen sitt  kurs i slik takbygging. Gunnar hadde plukket ut veldig fine seintgrodde furustokker. Så om vi greier å holde taket tett vil bua stå utrolig lenge. Vi var en effektiv dugnadsgjeng  på 12 personer som ved årsskiftet hula ut 180 løpemeter med halve tømmerstokker. Stokkene ble skjert noe ned midt i og inn fra sidene, i alt  540 lm skur med dybde på drøye 3 cm . Deretter ble de hula ut med bile og tilslutt finpussa med teksle for å få bua bunn. Vi brukte nok en drøy halvtime pr stokk.  I alt 360 dugnadstimer har det blitt fra vi startet planleggingen til den ble ferdig. Olav Åge Haugen og Øystein Oland har bidratt med maskinhjelp. K.A. Sletta transport henta timra i Drangedal. Forsvaret var veldig greie og hjalp oss med Sea King helikopterløft av timra  opp fra Hekkentjenn. Helikopterflygerne like jobben godt og det ga visstnok god trening. Støtte til det sivile er også en av målsettingene med Forsvaret. En stor takk til alle som har bidratt med gaver, dugnad og midler!