Gjerstad kommune i Aust-Agder har navn etter gården som siden ca 1400 har vært prestegård og den sentrale gården i Gjerstad sokn og prestegjeld. Gårdsnavnet Gjerstad finnes på Agder og i Norge og også i Sverige.Denne artikkelen er om norske Gjerstad-gårder. Håpet er at den skal vekke interesse for et prosjekt som kan klarlegge om disse gårdene kan være minner om organisering av det førstatlige samfunnet, på linje med Huseby og andre gårder som forskningen har tillagt liknende betydning. Gjerstad-gårder finnes nemlig ofte i de samme landskapene som også har Huseby-gårder. Mønstrene i Norge og Sverige er nokså like. Noen av Gjerstadene ligger nær Husebyer, mest synlig er det i Vestfold. Telemark- Agder har bare en Huseby, på Lista, men fire Gjerstad-gårder. Dessuten er der fem gårder som alle kan ha het Gjer-voll-stad, også et navn med liknende tilknytting. En følelse av en viss likhet og kanskje sammenheng mellom Gjerstad- og Huseby-gårder har i mange år vært drivkraft i arbeidet med å samle opplysninger om dem. Inntrykket av system er etterhvert blitt sterkt. Det virker mer enn tilfeldig at to av Agders maktsentra før og under rikssamlingsperioden – Tromøy og Kvinnesdal – begge har Gjerstad-gårder. Helt tilfeldig kan det heller ikke være at tre av de fremste maktsentrene på Vestlandet: Fitjar, Alrekstad i Hordaland og Hustad på kysten av Møre og Romsdal har Gjerstad-gårder i nært omland. Men hvorfor mangler Gjerstad i Rogaland og Sogn og Fjordane?
Hvorfor er det bare en i Trøndelag mens Nordland har tre, to av dem i Lofoten?
Bildetekst:
Gjerstad i Gjerstad kommune, Aust-Agder. Gården ligger i øvre enden av Gjerstadvannet, den har alltid vært den helt sentrale gården i bygda.
Fra ca 1400 har den vært hovedgården i Gjerstad prestegjeld, den må også ha hatt en sentral posisjon i middelalderens Vissedal som omfattet det som nå er Gjerstad og Risør kommuner. Rundt Gjerstad kan en i bildet skimte litt av Ulltveit, Kveim, Melås og Landsverk. Disse gårdene, sammen med Melås, Mostad, Lunde og Sandåker kan ha vært del av en vikingetids storgård der Gjerstad var hovedgården.
Liknende forhold er observer av lokalhistorikere ved flere av de 25 -30 Gjerstad-gårdene som finnes i Norge.
Foto: Finn Pettersen

Observasjoner.
Det er Gjerstad-gårder i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, i områder som er særlig synlige i norsk historie og der forekomsten av Huseby-gårder er tett. Hordaland og Møre og Romsdal har både Husebyer og Gjerstader. I Trøndelag er det bare en Gjerstad[1], i naboskapet av Kvam kirke i Steinkjer. Nordland fylke har også både Husebyer og Gjerstader, og bare i de samme landskapene: midt på Helgelandskysten og i Lofoten. Telemark og Aust-Agder har Gjerstad-gårder, men ikke Huseby-gårder. Buskerud og Rogaland har Huseby-gårder, men ingen Gjerstad-gårder. Sogn og Fjordane og Troms har verken Huseby-gårder eller Gjerstad-gårder. Med alle mulige forbehold – det er observasjoner over år som ligger til grunn – ser det ut til å være ca 25  - kanskje 30 - Gjerstad-gårder i Norge. Agder alene har  8 av disse, om det også godtas å ta med  gårder som i Norske Gaardnavne er tolket likt med Gjervollstad[2] i Herad, Farsund. Navnene er funnet ved oppslag  i stadnavnlitteratur, bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur, og kart av mange slag. Oppslag på Internett har vært til stor hjelp i de senere årene, særlig gjelder det karter tilgjengelig på www.eniro.no. og tilsvarende svenske og danske  søkemotorer. Innledende språklige problemer med ulike skrivemåter for like uttale bremset litt i begynnelsen, men etterhvert mener jeg å ha funnet noenlunde like mange Gjerstad-gårder i Sverige som i Norge. Spredningen er svært lik det som kan observeres i Norge, Gjerstader finnes først og fremst i landskaper der det er Huseby-gårder. I Danmark er det foreløpig usikkert om det finnes Gjerstad-gårder, gårder som skrives Gjerlev/Jerlev – skrivemåten veksler noe -  virker interessante. Inntrykket er enslags parallell til forekomsten av Huseby-gårder, d.v.s. det er litt annerledes enn i Sverige og Norge.
"Gjerstad kommune tilsvarer altså et gammelt kirkesokn. Det finnes også et annet Gjerstad sokn, på Osterøy i Hordaland, med middelalderkirke kjent fra et brev i 1329. Denne nærheten til kirker er ikke uvanlig for Gjerstad-gårder. Tysnes kirke i Tysnes prestegjeld, Hordaland, ble i 1902 flyttet over Gjerviksvågen til den mere sentrale gården Gjerstad[3].  I Jemtland -. tidligere del av Norge – ligger Marby gamle kirke på gården Järsta. Det er en middelaldersk stenkirke som nå er museum." " " " " " " "

Jerstad[4] i Skarnes, Sør Odal i Hedemark er nabogård til Strøm prestegård med middelalderkirke. Strøm omtales i Sør-Odal bygdebok som gammel sentralgård. På Tromøy ligger Gjerstad[5] på innsiden mot Tromøysundet, på den andre siden av øya ligger Sandum og Hove med middelaldekirke. Sandum er antatt å ha vært kongsgård før rikssamlingstid. I Vestfold ligger Gjerstad[6] som etter Snorre Sturlason var kongsgård for Olav Geirstadalv, Harald Hårfagres onkel. Den er nabo til Tjølling kirke, og til Huseby der mangeårige arkeologiske utgravinger nå finner frem igjen sagatidens Kaupang. Gjerstad- gårdenes nærhet til kirker sier trolig også noe om deres betydning.
Navneformene
Vi skal se nærmere på noen Gjerstad-gårder og trekk ved dem, men først: Hva menes med Gjerstad og liknende navneformer? " " " " " " "

De fleste norske gårdene blir nå skrevet Gjerstad, med Jerstad, Gjestad og Gjekstad som alternativer.

Alle er tydelig sammensatt av to deler, der uttalen av de første lydene er /jæ:/ eller /ję/. I endel tilfeller er navnene kjent skriftlig fra mellomalderen, de fleste er først omskrevet etter år 1500. I noen få  - fem? - tilfeller er imidlertid navnene sammensatt av tre ledd: Gjer-voll-stad. I Farsund kommune ligger en Gjervollstad[7] noenlunde midt mellom Huseby på Lista og Jerstad[8] i Kvinnesdal. I Mandal kommune, litt nordvest  for byen, er det en Gjervollstad[9].  Rygh tolker dem som av gammelnorsk  Geirulfsstaðir. Samme tolking har Rygh av Gjerelstad[10] i Songdalen, og  Gjerustad[11] i Vegusdal og i Åmli. Det er imidlertid påfallende at Gjervoll også finnes som stadnavn flere steder i landet. Rygh tolker Gjervoll[12] på Tromøy som av Geira-, Geiri- eller Gerðr-. Gjervoll og Gjerstad på Tromøy er nabogårder. Kanskje er det en mulighet for at  Gjervollstad/ Gjerelstad/ Gjerustad inneholder både -voll og -stad, og har en likhet i betydning som både Gjervoll og Gjerstad?
De navnene som nå skrives Gjerstad, Jerstad, Gjestad eller Gjekstad, Gjervollstad er i stadnavnliteraturen tolket  noe forskjellige. I samsvar med vanlig forståelse av gårdsnavn med sisteleddet -stad, er førsteleddet tolket som personnavn. Oftest går de i retning av mannsnavnene Geirrek, Geiri eller Jarpr, eller kvinne- og elvenavnet  Gerðr. Rygh er imidlertid klar på at tolkingsgrunnlaget ofte er svakt og mangetydig. Andre tolkinger kan være mulig. Mannsnavnene  ovenfor inneholder ordet geirr, et vikingetidsord for spyd. Geirr – spyd – finnes også i andre stadnavn, for eksempel Gjernes[13] og Jersey. Uansett er det ikke sansynlig at personnavn skal ha gitt opphav til alle Gjerstad-gårdene i Norge og Sverige.

Gjerstad som geirr-stad må avgjort være en mulig tolking, og sansynligheten for at det er riktig øker om tar i betraktning at ordet geirr for spyd hører vikingetid til. Ordet spyd betyr det samme, men bruken av det kom til senere i middelalderen. Da Snorre Sturlason satt og skreiv var geirr et gammeldags ord. Spyd var et hovedvåpen for alle soldater i vikingetid, men ordene geirr og spyd kunne som mange andre brukes synonymt eller som kjenninger. Geirloðnir og Geirolnir var to av kjenningene for Odin[14].

Kan Gjerstad kanskje bety “en stad for soldater”? En høvding av høy rang som skulle holde et fast mannskap av soldater på 60 – 120 mann eller mere måtte et opplegg for trening, forsyninger og underhold.  I Sverige er gårder som heter Rinkaby[15] tillagt forståelsen “krigarnes by”, krigernes gård, som oversatt til moderne norsk noenlunde tilsvarer “forlegninger”.
KlokkergardenTo Gjerstad-gårder.
Gjerstad og Søndeled kommuner het i mellomalderen Vissedal. Navnet kommer av et eldre navn på Gjerstadvannet, Viðser. Prestegården Gjerstad[16] ligger i øvre enden av Gjerstadvannet, den har etter alt å dømme vært gård lenge før vikingetid. Liksom Gjerstadvannet kan gården engang kan ha hatt et annet navn. Gjerstad og bygda omkring hadde de best forutsetninger for jordbruk og husdyrbruk. Torbjørn Låg[17] mener at Gjerstad må ha vært sentralgård i et større gårdsvald som omfattet alle nabogårdene frem til Egdelva og Storelva. I nord grenset det mot nabovaldet med Trydal som sentrum. Storvaldet Gjerstad må også ha omfattet Vestøl, en gård som ser ut til å ha vært ryddet i vikingetid.  Vestøl må ha vært den første stølen i bygda, anlagt fra Gjerstad. Ser en alle gårdene i storvaldet sammen, får en intrykk av et mulighet for betydelig matproduksjon, Gjerstad kunne gi underhold til en god del mennesker. Fram til 1760 var det et førkristent gravfelt med hauger og bautasteiner på Kamperhaug, like ved Gjerstad kirke. Det var også et stort gravfelt på Mostad,  historisk en del av sentralgården Gjerstad. " " " " " " "

Mellom Gjerstad og Søndeled ga vassdraget en rimelig grei vei, fra Gjerstad fortsatte veien nordover til Tørdal og Telemark. Tørdølene kaller den for Saltveien. Å krysse bygda på tvers var problematisk på grunn av vassdraget, og mye bløtlendt skogsterreng med myrer og kjerr mot øst og vest. Men fra Gjerstad gikk det rideveier i begge retninger. Gjerstad var et stort veikryss, kanskje det viktigste på lang lei. I bygda har Gjerstad alltid vært det naturlige senteret, et “høvdingesete” som siden 1400-årene har vært prestegården i prestegjeldet.

Den middelalderske hovedkirken i prestegjeldet var Søndeled kirke, bygd i stein ved utløpet av Gjerstadvassdraget. Det er naturlig å regne med at Søndeled var middelalderens maktsentrum i Vissedal[18]. Baglerhovdingen Gyrd Beinteinson[19] som i 1206 hadde syssel i Vissedal er det naturlig å tenke seg hit, han skulle bygge ei skute. Han er også en mulig herre over Gjerstad, en eller annen sammenheng må det ha vært mellom de to gårdene ettersom presten senere ble flyttet dit. Men Søndeled som sentralgård i vikingetid og tidligere virker liten. Likevel, om gårdene fra og med Homme, Dale, Sjåvåg, til og med Vormlid, Østre Rød og Moen legges til, og en antar at dette tilsammen kan ha vært et opprinnelig storvald, virker Søndeled som høvding-sete svært troverdig. Moen er den fineste staden i fjorden for båtbygging, med naturlig plass for naust, og Rød har hatt et av de store førkristne gravfeltene i Søndeled. På selve Søndeled , gården, er førkristne gravminner ikke kjent.

Gjerstad[20] i Haus prestegjeld på Osterøy ligger i en dal midt inne på øya. I et landskap der fjordene var hovedveier, og  gårdene gjerne ligger i strandområdet  mellom fjord og fjell, synes Gjerstad å ligge litt tilside. Sognet er ei innlandsbygd på ei øy, med fjellvidder og stølsbruk, lakseelv og fiskevann, skogslier og veldyrka gardar[21]. Det ble bygd kirke her i mellomalderen, men forholdsvis sent. I nyere tid er Gjerstad et av sentrene i Haus kommune med kirke, skole, aldersheim og ungdomslokale. Osterøy museum ligger her, i et området rikt med fornminner. Randi Andersen, leder for museet, ser muligheten av at Gjerstad kan ha vært sentrum i et større driftsområde i eldre jernalder, et område som kan ha omfattet alle gårdene i dalen.  “Med sine gamle og nyare gravminne står Gjerstad fram nærast som ein minnepark.”[22] Mjelde og Mæle i Haus, og  Gjerstad, skiller seg ut i Hordaland m.h.t.gravminner fra romertid og folkevandringstid, og området må da ha vært et maktsentrum. Gjerstad er nabogård til Skistad, begge er vikingetidsnavn, bosetningen er mye eldre enn navnene etter vanlig forståelse bør være.  Andre stadnavn i området - Veset og Vedå - kan oppfattes som indikasjoner på kultstader, og den gamle allmannaveien mellom Valestrand og Gjerstad gikk over Møssåsen, som etter tradisjonen skal ha vært messestad før Gjerstad fikk kirke.

I vikingetida var det andre maktsentra som tok over, på Osterøy særlig Hamre ved Osterfjorden ca 12 km nordvest for Gjerstad. Her ble den første kirken bygd som hovedkirke for Nordhordland,  kanskje i 900-årene. Kirken på Gjerstad var bygd før 1329, da det  er nevnt prest der. Nabobruket Presttun kan ha navnet fra denne tida. Men det var Haus ved Sørfjorden, ei mils veg vest fra Gjerstad som var hovedkirke i prestegjeldet. Framkomsten mellom Haus og Gjerstad var ikke god. Fra jul til påske hadde presten ofte messefall i Gjerstadkirken fordi veien ikke var fremkommelig.[23]

De to Gjerstadgårdene kan virke ulike. Gjerstad i Vissedal ligger storslått og dominerende til, i et viktig gammelt veikryss. Gården har siden 1400-årene vært prestens bustad i prestegjeldet.  Gjerstad på Osterøy virker smålåten og litt bortgjømt, timers gange fra hovedveiene som var fjordene rundt øya. Her har det ikke bodd prest etter Svartedauden. Likevel har begge vært lokale møteplasser både i eldre og nyere tid, begge har fornminner som vitner om fordums makt, og begge har naturlige forutsetninger for betydelig matproduksjon. Begge har også en beliggenhet som naturlig knytter dem mot maktsentra i rimelig nærhet, og begge kan oppfattes å ligge i periferien av vikingetids kongsgårder: på Tromøy, og Alrekstad, Bergen.

Vestfold, Telmark og Agder
Kysten av Agder, Telemark og Vestfold skiller seg ut i den større sammenhengen  med hensyn til spredning av Gjerstad- og Huseby-gårder. Vestfold var i vikingetid et av de store maktsentraene i Norge, her ligger to Husebyer og tre Gjerstadgårder tett sammen. Gjerstad i Tjølling er nå ansett som Olav Geirstadalvs setegård, avstanden til Kongshaugen på Gokstad der Gokstadskipet ble funnet er omlag 15 km. Da haugen ble bygget lå den kanskje på Gjekstads[24] grunn. Gjekstad blir vanligvis tolket som Gjerstad, og er blant gårdene som har vært tenkt som Olav Geirstadalvs sete. Asgaut Steinnes mente at Gokstad/Gjerstad sammen med Huseby på Vesterøya kan ha vært et kongelig administrasjonssentrum, og slik sett en parallell til Gjerstad/Huseby/Kaupang i Tjølling. 20 km videre mot nordøst ligger Tønsberg og gården Oseberg der Osebergdronningen var hauglagt. Ifølge Snorre var det Ynglingeætten som rådde i Vestfold, Olav Gjerstadalv hadde Grenland og broren Halvdan Svarte arvet Agder. Snorre bygde omtalen av Ynglingeætta på Ynglingetal, dika av Tjodolv fra Kvin – Kvinesdal, skald hos Harald Hårfagre.

Det interessante her er at kysten av Agder og Telemark, og Vestfold til Tønsberg knyttes sammen i vikingetida under et felles dynasti av høvdinger/konger. Sammenknyttingen skjedde gjennom krigerske erobringer, ble videreført ved arv, men krevde tydeligvis stadige markeringer av makt og styrke. To av Harald Hårfagres motstandere i Hafrsfjord var Tore Haklang og kong Tjotve, fra Agder. I utvikling gjennom hundreår som førte fra løst styrte høvdingedømmer frem til organiserte og ordnede småriker, og tilsist til rikssamling, må det ha vært bygd opp fysiske organisatoriske strukturer – militære og  administrative enheter. Beliggenheten av Gjerstad- og Gjervollstad-gårdene er strategisk påfallende. Kan de ha vært anlagt som slike enheter?

Gjerstad[25] i Bamble kontrollerte en av hovedrutene inn og ut av Grenland, Gjerstad i Vissedal kontrollerte gjennomfart både inn mot Telemark og øst-vest mellom Grenland og Agder. Gjerustad-gårdene i Åmli og Vegusdal og Songdalen kunne alle dekke tilsvarende funksjoner, de ligger ved gamle gjennomfartsveier.

Gjerstad på Tromøy lå liksom de to i Vestfold i umiddelbar nærhet en en kongsgård. “...en kongsgård av gammelt merke, men uten Huseby-navn “ ifg. Westerdahl/Stylegard[26]. Det var kanskje fra denne gården Åsa, datter til kong Harald Granraude, ble røvet fra av vestfoldkongen Gudrød.  Sandum/Hove ligger vendt mot havet og hovedskipsleia, Gjerstad ligger på innsiden som en vaktpost ved Tromøysundet.

Jerstad i Kvinesdal ligger ca 2 km fra Liknes kirke, gården har det største feltet med førkristne gravminner i Kvinnesdal, der er en stor bygdeborg, og en gammel og viktig gjennomfartsvei. Området rundt Liknes bærer merke etter å ha vært en sentralgård. Det er spekulert i om Tjodolv fra Kvin kom herfra.

Ånen Årli skriver i “Kvinesdal, Ei bygdebok”, at Jerstad trolig er en svært gammel gård, og har kanskje vært et stormannssæte. Årli peker på at Jerstad  synes å være eldre enn navnet etter vanlig stadnavntolking gir grunnlag for å regne med, han er inne på at gården kanskje engang kan ha skiftet navn. Jerstad var en av to gårder i Kvinesdal som hadde utskyld, en spesiell skatt som lå til endel gårder i Agder og Rogaland.
" " " " " " "

Avstanden mellom Jerstad i Kvinesdal og Huseby på Lista er noe over 35 km i luftlinje.

Midtveis mellom dem ligger Gjervollstad. Satt i en ramme av administrativ og militær makt med muligheter for kontroll av både kyst og nærmeste innland, virker plaseringen av disse tre gårdene særdeles strategiske. Sammen måtte de kunne gi total kontroll i området.

En ting kan være verd å merke seg: Kvinesdal og Bringsvær i Fjære var to av vikingetidens store høvdingeseter i Agder, de har Gjerstader i  nærheten. Oddernes må også ha vært høvdingesete av høy rang, der er verken Huseby eller Gjerstad. Hva kan årsaken være? 

Torbjørn Låg[27] har pekt på at det er flere ting som er litt merkelig med Oddernes. Kirken som ble bygget der, og bautasteinen med inskripsjon, peker mot at høvdinger av svært høy rang med nær tilknytting til tidlige rikskonger bodde der. Men Låg finner ikke spor etter godskonsentrasjon rundt Oddernes. Til sammenlikning er det på Lista og i Kvinnesdal, og Bringsvær,  klare tegn på både krongods og adelsgods. Likevel kunne høvdingen på Oddernes, Øyvind Urarhorn, født sist i 900-årene, etter sin rang som kongens hirdmann stille skipsmannskap – soldater -  på minst 40 – 50 personer. Å trene og holde et slikt mannskap krevde resurser i form av gods, veitslegårder eller andre resurser. Hvis han representerte et høvdingedømme med gamle og sterke lokale lojalitetsband  var gårdens størrelse kanskje ikke så avgjørende, og en daglig nødvendighet av å vise makt  var kanskje ikke så stort. En “krigernes gård” i umiddelbar nærhet var det kanskje ikke behov for. Kanskje var de faste mannskapene som måtte trenes og gis underhold forlagt til Gjervollstad-gårdene?

Kongsgårder og høvdingeseter.    
På Borg, Vestvågøy i Lofoten, er det i løpet av det siste tiåret bygd opp et vikingemuseum basert på funn av en vikingetids høvdingehall. Borg er i den nordlige delen av øya, ca 15 km lenger sør  har området ved Buksnesfjorden vært sentralt siden middelalderen. Lofoten prestegjeld hadde middelalderkirken på Buksnes  som hovedkirke, nabogården mot sør er Gjerstad[28]. Omlag 90 km mot nordøst ligger Gjerstad[29] i Hadsel kommune. Gården ligger ved fjorden, nesten midtveis mellom Stokmarknes og Sortland. Det er også to Husby-gårder i kommunen, de to nordligste i Skandinavia.

Begge Gjerstad-gårdene i Lofoten er avmerket som “sikker eller sansynlig gård” i eldre jernalder i Reidar Bertelsens bok “Lofoten og Vesterålens historie”[30].

Lofoten og Vesterålen er regnet som Håløyygjarlenes – Ladejarlenes opprinnelige hovedområde. De hersket etterhvert over hele kysten sørover til og med Møre, nordnorske historikere har pekt på at  håløygjarlene var de som først begynte det vi gjerne kaller rikssamlingen. For håløygene gjalt det kanskje helst å sikre handelsruten sørover. Midt på Hålogalandskysten ligger øya Tjøtta, med en av håløygenes viktigste høvdingeseter. Ca 50 km. nord  for Tjøtta ligger Husby på øya Tomma i Nesna kommune, og ytterligere 40 km nordover Gjerstad[31], Rødøy kommune.. Sammen  dekker de den midtre delen av Helgelandskysten mellom Lofoten og Møre.

Hustad på Mørekysten en av de viktigste kongsgårdene på Vestlandet. I en halvsirkel 50 – 60 km mot sørøst og øst er det 5 Husby-gårder,  i botnen av Eresfjorden, i Øksendal i Sunndal, i Rinndal midtveis mellom Surnadalsøra og Orkanger,Orkdal, og på Aure i Aure kommune. Der er også  fire Gjerstad-gårder, i en halvsirkel litt lenger ut mot kysten, litt nærmere Hustad: Gjerstad[32] i Eidbygda, Rauma kommune, omlag 1 ½ km vest for Rødven Stavkirke, Gjerstad[33] i Surnadal kommune, Gjerstad[34], Halsanaustan i Halsa kommune, og Gjerstad[35], bruk på Kirkseterøra i Hemne, Sør-Trøndelag. Det er påfallende at disse Gjerstad-gårdene ligger på eid eller ved naturlige, gamle ferdselsveier. To av Gjerstadene er bruk under gårder med andre navn.

I Hordaland hadde rikssamlingskongene flere kongsgårder, Seim, Alrekstad og Fitjar er ansett som de viktigste. Alrekstad var gården som Bergen ble bygd på. Frode Iversen har undersøkt  gårdene  og rekonstruert de opprinnelige storgodsene. De var meget store, “i størrelsesorden 30 – 50 gårder”.

Det er to Husby-gårder i Hordaland, Husebø, Herdla, Askøy kommune, og Husebø i Lindås. Seim og de to Husebøene ligger nord, Fitjar sør  for Alrekstad. Det er tre Gjerstad-gårder i Hordaland, på Osterøy[36] ca 15 km i luftlinje øst for Alrekstad, på Tysnesøy[37] ca 15 km øst for Fitjar, og i Dyrvedalen[38] omlag 6 km fra Vossevangen, Voss. Tysnesøy ble før kalt Njardarlog, Gjerstad-gården ligger nord på øya, som var et viktig førkristent kultsenter.

Raknehaugen i Ullensaker kommune er et av Nordens største fornminner. Hele området rundt haugen er rikt på fornminner, det er spekulert i om hensikten med Raknehaugen har vært som symbol og samlingssted for romerikingenes landområde. Haugen ligger på gården Hovin, navnet innebærer sansynligvis at stedet var et religiøst midtpunkt.

I middelalderen ble Hovin kirke reist her. Gjestad[39], skrevet Geitastaðir i 1307, er nabogård  ca 1,5 km unna. Gården er nå stasjonsbyen Jessheim. Like ved Raknehaugen ligger gården Ljøgot. Navnet kommer av Ljoðgata – folkeveien.

Prosjekt Gjerstad.
Etterhvert er det gjort mye forskning på gårder som ser ut til å ha hatt betydning for kongers og høvdingers styring, styrke, kontroll og økonomi i de siste hunderårene før rikssamlingstid. Viking 2004 har en artikkel av Christer Westerdahl og Frans-Arne Stylegard om Husebyer i Norden, en artikkel som med noter og literatturliste gir den beste oversikten pr.dato om Huseby-forskning i Norden. Det er stort sett enighet om at Huseby-gårder har tilhørt krongodset i de skandinaviske rikene, at navnene er standardiserte og at bakgrunnen er en bevisst intensjon av både politisk og økonomisk art. I endel tilfeller er det påvist at gården må være eldre enn Huseby-navnet, og mye tyder på at gårdene kan ha fått navn og funksjoner i forbindelse med kongemaktens konfiskering og oppsplitting av storgods i løpet av rikssamlingen.

Nærheten mellom mange Gjerstad- og Huseby-gårder, og dessuten forskningen om Husebyer,  inspirerer meg til å foreslå et nasjonalt Gjerstad-prosjekt. Hva kan det kanskje resultere i?

I “Maktens Landskap” sier Merete Røskaft at “Det har ..... vært en sterk kontinuitet i hva som er maktsteder fra vikingetid til kristen middelalder, de gårdene som i middelalderen ble kirkesteder, og der eierne utførte oppgaver for sentralmaktene, er i overveiende grad bygdesentra fra det førstatlige samfunnet. Mange sentralgårder opprettholdt dermed sin status, men med nye funksjoner, først og fremst knyttet til kirke og konge”[40].  Fire av Gjerstad-gårdene i Norge er kirkesteder, ni av de øvrige er nabogårder til kirkesteder, alle kan oppfattes som del av gamle maktsentra med mulig tilknytting til vikingetids sentralgårder. Noen få av dem må også ha hatt tilknytting til kongsgårder, Gjerstad i Tjølling er antatt å ha vært Olav Geirstadalvs sete – hans kongsgård. Er Gjerstad-gårder minner etter sentralgårders “mannskapsforlegninger”, eller hadde andre oppgaver for sentralmaktene?

I “Eiendom, makt og statsdannelse” viser Frode Iversen hvordan de store kongsgårdene i Hordaland i yngre jernalder og middelalder var sammensatte godskomplekser med 30 – 50 gårder i hvert gods. “Innen de rekonstruerte krongodsene var det en høy forekomst av naturalianavn, forbundet med dyr og sekundærprodukter av dyr”, 36 % av gårdsnavnene har et førsteledd som kan knyttes til fugl, fisk, vilt og husdyr. Iversen kaller dem “veitslegårder”, det interesante med dem er at de kan være navnsatt etter bestemte funksjoner de hadde hatt innenfor godset. [41]

Det er flere ting som peker i retning av at  Gjerstad-gårder kan knyttes til samfunnselitens øverste skikt. Hvis Gjerstad-navnet er et funksjonsnavn, som  Huseby-navnet[42], kan de da ha vært “veitslegårder”eller hatt andre spesialiserte oppgaver utenfor de sentrale godsene/maktsentrene?

Gjerstad- og Gjervollstad / Gjerustad-gårdene i Agder og Telemark likner på et system, de  fleste er spredt langs ferdselsårer et stykke inn fra kysten på steder der det er naturlige veikryss. Er det mulig å få nærmere klarhet i om de faktisk kan ha vært et system, og i så fall, hva kan hensikten  ha vært? Kan det tenkes at gårdene er et minne om et Vestfold/ Grenland/Agder-rike før rikssamlingen, slik Ynglinge-sagaen og Halvdan Svartes saga forteller?
" " " " " " "

Det svenske Riksantikvarieämbetet ga i 2003 ut en artikkelsamling i bokform med tittelen “Järrestad. Huvudgård i Centralbygd.”, og i 2005 kom Bengt Søderbergs avhandling “Aristokratiskt rum och gränsöverskridande. Järrestad og sydöstra Skåne mellan region och rike 600 – 1100.”

Bøkene er spennende lesning.

Prosjekt Gjerstad vil kreve resurser og innsats, og bør gjøres med faglig tyngde. Arbeidsmessig blir det en stor jobb, etter min mening bør helst alle Gjerstad- og Husebygårder samt deres nabogårder registreres på stedet, og i tillegg må skriftlige kilder og litteratur registreres og gjennomgås. Innsamlet materiale må systematiseres og gjøres tilgjengelig for forskning. Det vil kunne bli arbeid for flere i flere år. La meg komme med en spådom: prosjekt Gjerstad kan åpne et nytt område for forskning, og kanskje bidra til ny kunnskap om både Agders og Norges historie.

Litteratur
Asgaut Steinnes: Husebyar. Oslo 1955.

A. Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegard: Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav i Liknes.                NIKU 2001.
Bengt Søderberg red.: Järrestad. Huvudgård i centralbygd. Riksantikvarieämbetet. 2003.
Skrifter No 51.  ISBN 91-7209-304-8

Bengt Søderberg: Aristokratiskt rum och gränsøverskridande. Riksantkvarieåmbetet. 2005.

                        Skrifter No 62. ISBN 91-7209-381-1

Christer Westerdahl og Frans Arne Stylegard: Husebyene i Norden. Viking 2004

Frå Fjon til Fusa. Årbok for Nord- og Midthordaland sogelag 1951

Joh. Littleskare: Soga um Gjerstadkyrkja. Bergen 1932

J.Sandnes og O. Stemshaug, red.: Norsk Stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget 1997

John Aas: Gjerestads Præstegjeld og Præster. Gjerstad Historielag 1999

Frode Iversen: Eiendom, makt og statsdannelse. Krongårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder. Avhandling, Bergen 2004

K.O. Masdalen m.fl.: Søndeled kirke og kirkegård. Søndeled og Risør historielag 2000.

Merete Røskaft: Maktens Landskap. Sentralgårder i Trøndelag ved overgangen fra vikingetid til   kristen middelalder, ca 800 – 1200. NTNU, Trondheim 3002

M. Olausson, red.: En bok om Husbyar.Riksantivarieåmbetet 2000.

Skrifter No 33. ISBN 91-7209-179-7

O. Rygh: Norske Gaardnavne. Kristiania 1905

Randi Andersen: Graver, haugar og røyser. Osterøy i soge og samtid. Sogeskrift for Osterøy 2004

Terje Birkrem Hovland: Osterøy – eit regionalt maktsentrum i romertid og folkevandringstid?

                         Arkeo nr.1 1998

Torbjørn Låg: Agders Historie 800 – 1300. Agder Historielag 1999.

Ånen Årli: Kvinnesdal, Ei bygdebok.
Reidar Bertelsen: Lofoten og Vesterålens Historie. Kommunene i Lofoten og Vesterålen 1985.

[1]Gjerstad, Kvam gnr 50
[2]Gjevoldstad, Herad gnr 32
[3]Gjerstad, Tysnes gnr 95 og 96
[4]Jerstad, Strøm gnr 36
[5]Gjerstad , Tromøy gnr 4, nabogård  Gjervold gnr 15
[6]Gjerstad, Tjølling gnr 34 og 35
[7]Gjervoldstad, Herad gnr 32
[8]Jerstad, Kvinnesdal gnr 88, 89 og 90
[9]Gjervoldstad, Holum gnr 28
[10]Gjærelstad, Greipstad gnr 101
[11]Gjerulstad Vegusdal gnr 20 og Gjerulstad, Åmli gnr 45
[12]Gjervold, Tromøy gnr 15
[13]Gjærnes, Søndeled gnr 28 og 29
[14]I. Lind: Norrøn mytologi . Samlaget 2005, s 245
[15]M. Olausson, red.: En bok om Husbyar. Riksantikvarieämbetet. Skrifter nr 33, s. 17
[16]Gjerstad, Gjerstad gnr 11
[17]T. Laag: Agders historie 800 – 1300. Agder Historielag 1999. s 94
[18].Masdalen: Søndeled kirke og kirkegård. Søndeled og Risør Historielag 2000. s 22
[19]Masdalen, s.13
[20]Gjerstad, Haus gnr 20
[21]Johannea Litleskare: Soga um Gjerstadkyrkja. Gjerstad fornminnelag 1932. s 13
[22]Osterøy i soge og samtid 2004. Osterøy museum m.fl. s 82 og 83
[23]O.Vevle: Kyrkjevegen frå Haus til Gjerstad i gamle dagar. Frå Fjon til Fusa, årbok 1950
[24]Gjekstad, Sandar gnr87 og  88
[25]Gjerstad, Bamble gnr 20
[26]Westerdahl/Stylegard: Husebyene i Norden. Viking 2004 s. 118
[27]Laag: Agders Historie 800 – 1350. s  81og 163
[28]Gjerstad, Buksnes gnr 15
[29]Jerstad, Hadsel gnr 84
[30]R.Bertelsen: Lofoten og Vesterålens Historie. 1985. s 122 og 124
[31]Gjerstad, Rødøy, bruk under Gjersviken gnr 7
[32]Gjerstad, Vedøy, bruk under Hammervold gnr 7
[33]Gjerstad, Stangvik gnr 5
[34]Gjerstad Halsa gnr 25
[35]Gjerstadlien, Hemne, bruk under Kirksæter (Skeiet) gnr 101
[36]Gjerstad, Haus gnr 20
[37]Gjerstad, Tysnes gnr 95 og 96
[38]Gjerstad, Voss gnr 24
[39]Gjestad, Ullensaker gnr 135
[40]M. Røsok: Maktens Landskap. NTNU 2003. Tekst bakre omslag
[41]F. Iversen: Eiendom, makt og statsdannelse. 2004. s 385 -386
[42]Westerdahl/Stylegard: Husebyene i Norden. Viking2004. s 124

Artikkelen er publisert i Aust-Agder Arv i 2006.