Det finnes ingen bilder fra byggingen av broen, men Alfsen har funnet frem dette bildet fra da «Nye Hov bru» ble bygget i Vegårhei. Stilen og teknikken er den sammen. Denne brua sto ferdig i 1922, og tok 11 år å lage.

Den gamle steinhvelvbrua på Ifølge dagboka til tidligere disponent ved Egelands Verk, Peder Arnold Hansen, ble det arkitektoniske mesterverket besiktiget 19. oktober 1916. Det tok tre år å bygge brua, og det var gråsteinsmurer Peder Gislesen Løyte fra Gjerstad som ledet arbeidet.

Stein til brua ble hogget ut av granitt fra steinbruddet på Finnøya i Risør. Disse ble fraktet med lektere inn Nordfjorden og inn til Søndeled. Hele byggeprosjektet må ha vært et møysommelig arbeid. Steinene måtte hogges nøyaktig til, og under muringen brukte en sand som kunne tappes bort når steinene endelig skulle sige på plass.

En slik bru er så snedig utformet at hver enkel stein på sett og vis holder byggverket på plass. Under muringen måtte hvelvet understøttes av et solid stillas av tiløksede planker, inntil det var ferdig murt og kunne bære seg selv.
Det var derfor ikke bare steinhoggerens håndverk som var avgjørende for et godt resultat, men også tømmermannens. Selv om stillasene bare skulle stå i kort tid, var kravene til den håndverksmessige utførelsen meget strenge. Steinene ble lagt an mot trekonstruksjonen som ble revet etter at rundbuen lå ferdig.
Ifølge vegdirektøren var det strenge krav til kontroller også etter at brua sto ferdig. Vegdirektørens befaringsrapport om steinhvelvbruer understrekte viktigheten av en stadig og nøyaktig kontroll, Tilsynet måtte ikke overlates til en oppsynsmann alene. Arbeidet måtte til stadighet også tilsees av en ingeniør. Merkelig nok inntraff ingen alvorlige uhell under byggingen. Til glede for ettertiden har brua blitt stående og kan beundres av både tilreisende og lokalbefolkningen.

Like god i dag
Hvelvet gjør at en får stor høydegevinst over elva. Vannføringen var meget stor i flomperioder, men det ble sjelden problemer da høyden opp til veidekket er stor. Fra elvebunnen til asfalten er det en loddrett høyde på 7 meter. Spennvidden er 13,05 meter, og den totale lengden på brua er 11 meter.
Terrenget her gjorde at man valgte å bygge en steinbru. Fundamenteringen er på fjell på Søndeledsida, mens det er en høy veimur av naturstein på Ørssida. Hele fundamentet er bygd slik at det tålte trafikken – ikke bare i gamle dager, men også til dagens tungtrafikk.
De har blitt fortalt at folk på Søndeled måtte evakueres en gang på grunn av flom. Da gikk det så mye vann i elva at man rett og slett var redd brua skulle briste. En har ikke fått verifisert dette utsagnet eller knyttet det til konkret tidspunkt. Mange var også litt bekymret for brua i fjor høst da den ble stengt en liten periode på grunn store vannmengder.
Medhjelper: Anders Trondsen var også med å bygge brua.  
Likevel har ikke tidens tann forringet den det minste, og konstruksjonen fremstår i dag som en av de bedre bevarte i Aust-Agder. For å være på den sikre siden har Vegvesenet satt opp et opplysningsskilt på brua med anbefalt akseltrykk på seks tonn.

Gammel metode
Byggemetoden var kjent av romerne så tidlig som 350 år f. Kr. Bruken av buer og hvelv blir regnet som de viktigste trekkene i den romerske byggekunsten. Romerne kunne også lage buer uten sement fordi sluttsteinen – den øverste steinen – låste de andre fast.
De utviklet en byggeteknikk som var usedvanlig smidig og kunne tilpasses nesten ethvert behov. Den halvsirkelformede buen er også et hovedelement i romansk arkitektur. Den romanske stilperioden (rundbuestilen) strekker seg fra år 500 til 1250.
SNEKKER: Jørgen Tjøstolvsen var snekkermester i Kvernvika (nest siste bilde under).
Rundt 1100-tallet ble byggekunsten brukt også i Norden. Mange utenlandske fagfolk og håndverkere kom til Norge for å bygge steinkirker og dermed ble nordmenn også kjent med denne byggekunsten. Søndeled kirke fra rundt 1150 har en slik rundbue i den opprinnelige sydportalen. Denne portalen ble gjenoppdaget ca. 1960 av kirketjener John Hasåsmyr.
Det tok imidlertid mange år før denne byggestilen ble brukt til brubygging i Norge. Steinhvelvbruer ble bygd langs norske hovedveier fra tidlig på 1800-tallet og helt frem til midten av 1900-tallet.
Etter hvert ble hundrevis av bruer bygd med denne stilen langs jernbanen på slutten av 1800-tallet. Mange av disse bruene er fullt brukbare i dag. Langs bilveiene er steinhvelvbruer mer sjeldne. Søndeledbrua er fra den siste byggeperioden og således mer forseggjort enn våre eldre steinhvelvbruer, bygget ca. 100 år tidligere.
I tillegg til Søndeledbrua har vi i vårt distrikt en vakker steinhvelvbru på Vegårshei fra 1922 (Hov bru) og gamle Prestefoss bru i Gjerstad som ble bygget i 1911. I tillegg har vi Skredderbrua fra 1909 ved Hantho i Tvedestrand kommune.

Lokale mestere
Disse bygde brua på Søndeled: Peder Gislesen Løyte (1879-1948) var fra Gjerstad. Denne dyktige gråsteinsmureren ble også kalt Per Meseldalen. Han var byggebas under arbeidet med brua. Jørgen Tjøstolvsen (1856-1934) drev snekkerverksted i det gamle huset øverst oppe i Kvernvika.

Det sies at denne tømmermannen var usedvanlig dyktig. Derfor ble han valgt til den viktige forskalingsjobben i forbindelse med brubyggingen. Denne karen gikk også under navnet Jørn Kvennvika. Anders Trondsen (1883-1957) var med og bygget Søndeledbrua. Han var født på Søndeled, men flyttet senere til Gjeving og ble sliperiarbeider. Severin Engvaldsen (1869-1945) var tømmermann og snekker. Bodde i Urfjell. Han var også med og bygget demningen på Søndeled i 1907. I tillegg vet vi at Knut Nygård var med på byggingen.
Det har tidligere vært en eller flere andre bruer over elva på samme sted. Da den Vestlandske Hovedvei ble ferdig som kjørevei gjennom Søndeled i 1805, økte behovet for ei bru over nedre del av elva. Den første brua var konstruert som en sprengverksbru i tre og sto ferdig i 1814.
Samtidig ble veien lagt om på dette stedet og delvis skutt inn i fjellet på vestsida. For at bruspennet skulle få høyde nok ved flom, ble den høye veimuren bygd samtidig på vestsids. I denne veimuren kan vi i dag fortsatt se tydelige merker etter den gamle brukonstruksjonen.

Kilder: Gamlebrua på Søndeled. Av Ole Jørn Alfsen. Søndeled og Risør Historielags Årbok 2002.