I skogene rundt oss er det mange gamle boplasser og merker etter disse. Gjerstad Historielag sammen Havrefjell Turlag hadde for en tid siden tur til boplassene rundt Vegårsvann. Her har vi bl. annet Stien, Rønningen, Vik, Sundet, Nordbø og Vefall. Alle plassene ble fraflyttet i perioden 1800 – 1884 og vi møter kulturminner etter de som bodde her overalt i terrenget. Mange har sine slektsrøtter her. Rundt Kleivvann og Oterstjenn finner vi bl. annet Grøtåna og Rydlendet. Grøtåna er nok den plassen i skogsområdet her som sist ble fraflyttet, først i 1930 åra. Som vi ser av bildet er det trolig like før resten av staua faller sammen, taket er allerede borte. Med redusert landbruk og endret bosetting kan deler av bygda i løpet av de neste 100 årene også få en slik utvikling…
Gamle ovner
Helge Dalen som er interessert i gamle ovner var blitt tipset om at her sto det en fin gammel ovn fra Eikelands Verk. Han tok turen opp og eieren Inger Lene Brynemo var villig til å selge både den og en fin kokeovn på kjøkkenet / komfyr fra Kragerø. En høstdag i november 2013 hadde han med seg Steinar Pedersen og hans sønn bort dit for å hente ovnene. Vinteren 64/65 og 65/66 hadde driverlaget i Aallmarka rundt Vegårsvann ei skogsdrift for Statskog i Styggdal opp mot toppen av Drivheia. De som ikke gikk heim om kvelden benyttet da Grøtåna som skogshusvære og kokte maten på ovnene der. Det var nok siste gangen Grøtåna ble brukt til overnatting og ovnene til matlaging.
Gode historier
Herfra går det mange gode historier om Jakob Grøtåna (1851 – 1932). I Gjerstadsoga hefte nr 8 kan en lese om det. Det fortelles der at han jamt hadde lite med kontanter og når han trengte mat måte han skrive hos Gudbrand Nordbye eller Thor Lunden, som begge handla på Røed. Han handla mest på lørdag og lovet å betale før neste heg, men greide det sjelden. Til slutt fikk han ikke meir kreditt.
Så kom han en kveld til Gudbrand og var forlein, men Gudbrand sa han kunne ikke skrive meir. Det er ikke bare det at eg ikke har råd til det, men du lyger for meg gong på gong, sa Gudbrand. Etter at Gudbrand hadde hatt en tur på bakrommet kom han ut med ei fin knivgreie. - Den skal du få hvis du kan slutte å lyge, sa Gudbrand.
Jakob stakk kniven til seg og gikk videre til Thor Lunden. Der ble han lenge, men kom snart tilbake til Gudbrand. Han tok knivgreia opp av innerlomma og la ho på disken. – Du får ta ho tilbars, æ skjynner æ greier det ikkje, sa han.
En gang var Jakob på gjesteboddans på Vefall (trolig fraflyttet 1884). Der var grovt med folk, både treungar, heiingar og gjersdøler. Åse Lia, eller Ås i lia som Jakob kalte ho var der. Ho var svært så omsverma for ho var visstnok veldig pen. Åse brydde seg lite om andre enn Jakob. Utpå kvelden Jakob ut ein tur, og da satt Ås i lia på bakken utafor. Etter litt ropte ho : Jakob! – Ja, svara eg. Kom hit å sett deg. Og så sang ho for meg om den forlatte pige:
Den aller største kjærlighet
I verden være må
Å gi bort sin kjærlighet
Til den man ei kan få
Hva mente du som mang en gang
Så kjærlig mot meg tok
Du ville gjøre meg så stor en sorg
Å holde meg for narr.
- sang Ås i Lia for Jakob Grøtåna. – Då grein æ som ein dengt unge, sa Jakob.
Men han skifta ikke meining. Han hadde bestemt seg for Marte Åvoldsdatter.
For å melde deg inn i Gjerstad historielag, klikk her.