Kjære alle sammen, kjære familie til Magnhild Hagelia. Tusen takk for invitasjonen til å avduke en byste av deres egen foregangskvinne Magnhild Hagelia.

Før henne hadde mange kvinner stått på barikadene for å få allmenn stemmerett for kvinner.

Fernanda Nissen, hun mente at kvinnerepresentasjon ikke bare handlet om rettferdighet, men også om at kvinner hadde noe nytt og verdifullt å tilføre politikken og samfunnet de levde i, noe som var annerledes enn det menn bidro med.

Gina Krog, hun firte aldri en tomme på kravet om full økonomisk og politisk likestilling med menn.

Fredrikke Marie Qvam, hun ledet underskriftsaksjonen om støtte til unionsoppføsningen i 1905- og nærmere 300 tusen underskrifter fra kvinner over hele landet ble samlet inn - lenge før tekniske vidundere fantes og som vi som er her i dag bruker hver dag.

Camilla Collett, hun ønsket å frigjøre kvinners følelser. Hun var opptatt av kvinnens plass i samfunnet, og den betydning som manglende respekt fikk på kvinners forståelse av sitt eget verd.

Kampen for kvinners stemmerett kom i gang parallelt med at stemmeretten for menn ble utvidet på slutten av 1800 tallet.

I 1901 fikk kvinner for første gang ta del i et politisk valg. Kvinner som betalte skatt over en viss sum fikk stemmerett ved kommunevalg. Det samme var for kvinner som var gift med en mann som betalte skatt.

Ja, mye kan sies om historien og de som gikk foran i kampen for kvinners rettmessige plass i politikk og samfunnsliv. I 1913 ble allmenn stemmerett ved Stortingsvalget innført - enstemmig og uten debatt i Stortinget - tenk det!

Neste år skal vi feire vår Grunnlov som er 200 år i 2014. Den er også verdt å markere rundt om i det ganske land.

Gjerstads egen foregangskvinne Magnhild Hagelia ble valgt inn i Stortinget som fast medlem i 1950. Da hadde hun allerede hatt 4 år som vara til Stortinget. Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. Da ble det også bestemt etter brev fra Presidentskapet at hun og andre kvinnelige presidenter skulle tituleres ærede president - eller vyrde president.

Magnhild Hagelia fikk litt over 15 års virketid i Stortinget og har en lang merittliste fra sitt politiske liv. Hun og mange andre kvinner har vist vei, alikevel tok det 80 år etter at kvinner fikk stemmerett at vi fikk den første kvinnelige Stortingspresidenten Kirsti Kolle Grøndahl som ble president i 1993. 12 år før, i 1981, fikk vi vår første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland.

I dag er andelen kvinner på Stortinget 39.6 % og 67 kvinner finnes blandt de 169 folkevalgte.
Hvordan dette blir etter høstens valg gjenstår å se.

Til slutt - ærede forsamling - Hva har det betydd at norske kvinner fikk stemmerett for 100 år siden?

Jeg vil påstå enormt mye. Se rundt om i verden, kvinner har posisjoner i mange land. Kvinner har posisjoner i kommuner, i fylker, i Storting og i Regjering. Men mange land har ennå langt igjen. Å få en rettighet gir oss kvinner og også menn et stort ansvar. Gjør din plikt - krev din rett. Jeg tar det for gitt at alle her har tenkt å bruke stemmeretten til høsten.
For 100 år siden var det sterke kvinner som gikk foran, de kjempet alene, de ble både hånt og latterliggjort, men klarte å stå løpet ut. Unge kvinner i dag må ta vare på og utvikle det godet vi har og hvilke muligheter det gir at kvinner deltar på lik linje med menn. Men vi har ikke ennå full likestilling så lenge vi kvinner ikke er likestilt lønnsmessig med menn.

Deltagelse krever at man støtter hverandre - kvinner som menn, at man engasjerer seg i lokalmiljøet. Det skaper samhold og et godt oppvekst - og bosamfunn for oss alle.

Det er dette som også var Magnhild Hagelias tanker om den politiske deltagelsen. Det gode liv skapes av menneskene der de bor.

Det er med stor takk jeg avduker bysten av Magnhild Hagelia.

Tusen takk for oppmerksomheten!