Dikteren Kolbein Falkeid skriver:
«Folk jeg var glad i
Har gått foran og kvistet løype
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.»
Dagene våre går over i måneder – som går over i år. Slik blir årene liv. Det er i hverdagene livet leves. Og for de fleste i Norge er det gode liv.
Noen ganger kan man likevel føle seg alene. Kanskje har man mistet noen, kanskje står man foran et viktig valg. Kan hende gjør ståstedet deg litt ustø, og du vet ikke helt hvor neste steg bør settes.
Om du ser deg tilbake, kan du lettere få balanse. Slik kan fortiden – og de som gikk opp løypene – hjelpe oss å finne frem.
Jeg vil derfor tale om de lange linjene i kveld.
Les hele talen og reflekter her:
Her kan du høre talen på nytt.
For å melde deg inn i Gjerstad historielag, klikk her.